Helsefagarbeider-kurs: Veien til fagbrev som helsefagarbeider

Mange som jobber i omsorg og helse, mangler formell utdanning, men har lang erfaring og stort engasjement. For dem kan fagbrev helsefagarbeider være nøkkelen til tryggere jobb, høyere lønn og flere muligheter. Fagbrevet gir dokumentasjon på kompetanse og er et krav i stadig flere stillinger innen helse- og omsorgstjenester.

Hva innebærer fagbrev som helsefagarbeider?

En helsefagarbeider gir grunnleggende helsehjelp, støtte og omsorg til mennesker i alle aldre. Arbeidet kombinerer praktiske oppgaver, fagkunnskap og tett kontakt med pasienter eller brukere. Derfor satser mange kommuner og arbeidsgivere nå på å få flere ansatte til å ta fagbrev gjennom helsefagarbeider kurs. For voksne som vil ta utdanning ved siden av jobb, har fleksible løsninger som kveldskurs og nettbasert undervisning gjort veien til fagbrev mer tilgjengelig enn før.

En helsefagarbeider skal kunne gi helsehjelp på en trygg, faglig forsvarlig og omsorgsfull måte. Fagbrevet viser at personen mestrer dette, både i teori og praksis. For å få fagbrev må kandidaten gjennom en teoretisk eksamen og en praktisk fagprøve som vurderes av sensorer.

Faget bygger på tre hovedområder på videregående nivå:
– Helsefremmende arbeid
– Kommunikasjon og samhandling
– Yrkesliv og profesjonell yrkesutøvelse

I helsefremmende arbeid lærer man om grunnleggende sykepleieferdigheter, hygiene, sykdomslære, forebygging, kosthold, egenomsorg og pasientsikkerhet. Målet er å kunne bidra til bedre helse og livskvalitet hos pasienter og brukere, både i akutte situasjoner og i langtidsomsorg.

Kommunikasjon og samhandling handler om å møte mennesker med respekt, lytte aktivt og kunne tilpasse seg ulike behov. Helsefagarbeidere møter mennesker i sårbare livssituasjoner. De må forstå både språk, kroppsspråk og følelsesmessige reaksjoner, og samarbeide godt med pårørende og andre fagpersoner.

Yrkesliv dreier seg om lover og regler, etikk, taushetsplikt, dokumentasjon, samarbeid i tverrfaglige team og egen rolle som fagarbeider. Her inngår også forståelse for arbeidsmiljø, HMS og hvordan man bidrar i en profesjonell helsetjeneste. Til sammen gir disse områdene et bredt kompetansegrunnlag. En som har fagbrev, skal kunne jobbe selvstendig, ta ansvar i hverdagen og samtidig vite når det er riktig å be om hjelp fra andre faggrupper.

Utdanningsveier: Praksiskandidat eller lærling?

Det finnes flere veier fram til fagbrev, og valget avhenger ofte av alder, tidligere skolegang og arbeidserfaring. De to vanligste er praksiskandidatordningen og lærlingløpet. Som praksiskandidat er man gjerne voksen og har jobbet flere år i helse- og omsorgssektoren uten fullført utdanning. For å gå opp til den praktiske fagprøven kreves som hovedregel minst fem års relevant, dokumentert praksis. Mange starter derfor med teoridelen mens de fortsatt samler praksis. En viktig fordel er at man kan ta den teoretiske eksamen uten å ha all praksis på plass.

Lærlingløpet består vanligvis av to år i skole (vg1 og vg2) og deretter rundt to år som lærling i bedrift. Her kombineres opplæring med lønnet arbeid. Lærlinger tar eksamen i programfagene underveis og avslutter med både teoretisk del og praktisk fagprøve. For dem som allerede har fullført de felles allmenne fagene i videregående skole, kan veien bli kortere ved å gå opp som privatist i de nødvendige programfagene.

Mange voksne velger fleksible kursløsninger som går over to semester, gjerne som kveldsundervisning i digitalt klasserom. Da kombinerer de jobb på dagtid med målrettet teoriopplæring på kveldstid. Slik kan de bygge stein på stein mot fagbrev, uten å måtte gi slipp på inntekt eller omsorgsansvar i hverdagen.

For voksne som ønsker en strukturert, fleksibel og praksisnær vei frem til fagbrev som helsefagarbeider, kan tilbudet fra Kompetansesenter og Bedriftshjelp AS være et aktuelt valg. Firmaet tilbyr digitale kursløsninger tilpasset dem som vil kombinere utdanning med jobb og familieliv, og mer informasjon finnes på kompetansesenter-bedriftshjelp.com.